Identitetsbygging

Identitetsbygging

Identitetsbygging er en pågående prosess med mange retninger.
En forutsetning er at vi har klare tanker om hvem vi er og hva vi vil bli oppfattet som i et mer langsiktig perspektiv. Håndterer vi dette på en god måte kan vi klare å styre utviklingen. Med tydelighet får vi mulighet til å skape både intern stolthet og ekstern respekt.

Gap-analyse
Et grep i en arrangørorganisasjon kan f.eks. være å analysere seg selv ved å prøve å finne gapet mellom den man er og den man ønsker å være. Dette kan gjøres så enkelt som ved en brainstorming på et styremøte.

Hvis vi tenker på samfunnsaktører som er svært tydelige, f.eks. Bellona, så har de oppnådd dette fordi de har brukt lang tid og vært standhaftige. Slik har vi etter hvert vent oss til hva de står for. De har utviklet en troverdighet i forhold til hvem de er. Dette oppfatter vi å være deres identitet.

Vi ønsker at omverden skal oppfatte oss slik vi selv vil, og at vi internt faktisk fungerer på den måten vi oppfattes. Derfor må vi absolutt ikke prøve å gjøre oss finere enn det vi er. Tvert om; vi må jobbe målrettet både med å fortelle hvem vi er og vi må handle troverdig i tråd med hva vi selv forfekter. Over tid kan vi altså klare både å utvikle en organisatorisk samstemthet, samtidig som vi har skaffet oss en solid plattform til å påvirke omverden. Herfra kan vi ta tak, og skape rom til fornying og utvikling.

Det er ikke bare opp til oss selv å bestemme vår identitet. Vår identitet blir nemlig ikke endelig før den er oppfattet og akseptert av andre, det være seg av publikum, så vel som frivillige, ansatte og media.

Kriser fremmer identitet
Spesielle episoder som f.eks. en ulykke eller underskudd, bidrar ofte til at vi må diskutere holdninger, verdier og arbeidsmåter helt på nytt. Da dukker det opp mange spørsmål. Hvor skulle grensen ha gått? Hvem burde sett at det gikk galt? Hvordan skulle man sagt fra? Lag derfor gjerne noen scenarioer der ting går galt, og test dere selv hvorvidt dere blir svar skyldig eller ikke!

Selve identitetsbyggingen vil ofte ha sitt opphav i interne samtaler, dagligdagse vurderinger og evalueringer. Den kontinuerlige dialogen om hva vi tror vi er, og hvorfor vi gjør ting slik vi gjør, er derfor et viktig grunnlag for identitetsbygging. Herfra blir vi enige om små grep og forsøker å justere oss. Disse små praktiske endringene kan være en konsekvens av fornyet eller tydeliggjort identitet. F.eks: dukker det opp en politisk sak som alle kan stille seg bak, eller det kommer tilbud på en grensesprengende artist, så gir det oss muligheter til å utvikle vår plattform. Slik vil vi kunne synliggjøre nye dimensjoner til vår allerede eksisterende identitet.

Nesten alt vi foretar oss som arrangør må ses i lys av hva vi ønsker å være. Klarer vi å ha dette med oss hele tiden står vi stødigere.

Identiteten vår vil også kunne modnes. De første årene som arrangør er vi sannsynligvis en beskjeden samfunnsaktør, og uttaler oss litt ydmykt a`la: «Jo, vi er for et rikt kulturliv». Etter noen år sitter vi med nettverk og media som tilhørere; «Ja, nå skal dere pinadø høre her, slik skal det være. Og det koster syv millioner.» En god prosess her vil være å ikke rope så høyt at vi mister troverdighet, men samtidig vise tydelig for omverdenen hvilken posisjon vi besitter.